2006-02-03 Pulau Wayag

Her vi er nå, er det en masse masse små øyer som liksom stikker opp av havet. På avstand ser det ut som én stor øy, men ved nærmere øyesyn ser en at det er mange øyer av litt ulik størrelse og høyde. De er av et slags fjell og ser ut som vulkansk konglomerat. "Limestone" hørte jeg det omtalt som på engelsk. Det har forvitret bort ved vannflaten, og derfor står øyene liksom opp av vannet, nesten som sopper. De er ikke dekket av regnskog, som landskapet de fleste andre stedene vi har vært var, men heller noe trekrattlignende. Selv om det er enkelte områder med litt mer jordsmonn hvor regnskogsvegetasjon dukker opp igjen. Båten er godt fortøyd mellom to bitte små øyer. Vi befinner oss altså i nok et paradis, øygruppen Pulau (som betyr "øy" eller "øyer") Wayag. Her er hvite korallsandstrender, overflod av fisk i havet, klart friskt sjøvann rett inn fra stillehavet, godt ly for det samme havets lunefulle humør, og de merkelige små porøse vulkanske øyene, som ser ut som om Vår Herre overlot til en litt lat tjener å tegne formene på; de er liksom litt enkle i streken, som når et barn tegner avrunda fjell. Se for deg en rekke med mange litt slappe U´er, der annenhver er plassert opp ned. Som et bergogdalbane-lignende landskap, svært likt noe av det landskapet du kan se i Tove Janssons beretninger fra Mummidalen. I tillegg er det en masse mindre øyer, som på litt avstand ser ut som små trykk-knapper. Ikke klesknapper, men knapper for å starte eller slå av noe. Alle knappene eller fjellene er så dels kledd med dette krattet eller også enkelte palmer i varierende utvalg og som nevnt enkelte steder med regnskog. Dersom en seiler inn mellom alle disse øyene, dukker det bare enda fler øyer og fjell opp, med enda fler små laguner. Ser ut som vi seiler inn i et landskap fylt med innsjø på innsjø. Det er veldig vakkert med hav, himmel, grønne knapper og berg-og-dalbaner. Og glemte jeg å nevne mengder av flotte korallrev? Med korallfisk i de utroligste farger og fassonger. Min kanskje favoritt til nå er en såkalt koffertfisk. Ja, du hørte rett, koffertfisk! (På engelsk kalles de trunkfish eller også boxfish). Og de er faktisk pakket inn i en boks (bank-bank, noen hjemme her?), og ut av boksen stikker munn, øyne, fire finner og hale. Den er utrolig dårlig til å svømme. Ser ut som en kryssning av skilpadde og fisk. Ellers er Klovnefisken, (den som er hovedpers eh... fisken i animasjonsfilmen Finding Nemo) som lever inne i anemoner, ganske fin med sine signalrøde og hvite felt. For to dager siden svømte jeg rundt en flokk (går nesten ikke ann å si stim om disse) på tolv Bumbhead fisk (vet ikke om de har noe norsk navn). Det var litt av en opplevelse. Disse var godt over meteren lange (i følge fiskeboka kan de bli opptil 130cm lange). De har veldig små øyen i forhold til hode og kropp, og kanskje derfor fikk jeg assosiasjoner til elefanter. De tygde i seg koraller som om det var knekkebrød - "KNAS-KNAS" hørtes på lang avstand. Ellers under vann har jeg sett havskilpadde, hai, barracuda, rokke i forskjellige farger og størrelser, tunfisk i ymse størrelser og drøssevis med papegøyefisk og milioner av akvariefisker av ulikt slag. Men (skuff) ikke sjøhest enda.

Mattias